|
Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Lars Egelands faglige hjemmeside | Wersig og vegen ut av informasjonssamfunnet Av Lars Egeland Informasjonssamfunnet er en selvbeskrivelse fra den siste bastionen av et industrisamfunn på vei mot undergangen(1). Derfor må vi lete etter veger ut av informasjonssamfunnet hevder professor Gernot Wersig. Wersig er professor i informasjonsvitenskap ved Freie Universität i Berlin. Han tok sin doktorgrad i 1971 (2) hvor han fokuserte på informasjonsbegrepet. Wersig undersøkte blant annet bruken av begrepet information i dagligtalen. Utgangspunktet var at han mente at begrepet trengte en felles forståelse ikke bare for å fremme kommunikasjon mellom fagfolk i samme vitenskap eller på tvers av vitenskapene, men også for at vitenskapsfolk skal kunne kommunisere med allmennheten. Wersig grupperte mulige definisjoner av begrepet Information og avviste en rekke av dem: Definisjoner som sier at informasjon er en egenskap ved alle ting eller at informasjon er elementer av menneskelig viten (wissen) , avviste han fordi en slik forståelse er langt fra dagligtalens bruk av begrepet siden den ikke forutsatte transmisjon. Andre betydninger av begrepet ble avvist fordi vi har beslektede begreper som er mer presise eller dekkende: Nyhet, mening, betydning, tenkning, databehandling. Wersig endte med wirkungs -definisjonene, det vil si at informasjon er det som blir resultatet hos mottakeren ved en transmisjon, den tilvekst i viten han får eller den reduksjon av mulige svar som gjenstår etter kommunikasjonen . Etter en lang drøfting og prøving utformer han definisjonen: Informasjon er det som reduserer tvilen hos mottakeren. Wersigs vitenskapelige definisjon fra 1971 ble imidlertid ikke noen standard for bruken av begrepet. I dag brukes begrepet minst like forskjellig - eller ukritisk - som for 30 år siden. Ikke minst brukes begrepet i betydningen av at vi nå lever i et informasjonssamfunn. Wersig fortsetter å problematisere dette. Hvis bruken av begrepet informasjon er upresis - hvordan er det da med den vitenskapelige disiplinen informasjonsvitenskap ? Hva kjennetegner denne vitenskapen ? Wersig selv fremhever informasjonsvitenskapen som en postmoderne vitenskap (3) . Wersig legger vekt på at kravet om ettersporbarhet må fastholdes - for at man i det hele tatt skal kunne kalle det en vitenskap. Det betyr altså at informasjonsvitenskapens resultater må være overprøvbare og skal være bygd på empiri. Det postmoderne ligger i at vitenskapen ikke passer inn i det etablerte mønster av vitenskapelige disipliner - men går på tvers av gamle faginndelinger. Wersig mener at informasjonsvitenskapen har sin forankring i gråsonen mellom samfunnsvitenskap og humaniora , og naturvitenskapene og de tekniske vitenskapene på den annen side. Dette gjør at informasjonsvitenskapen atskiller seg fra de såkalte moderne vitenskapene som kjennetegnes ved at de som vitenskapsdisipliner oppsto ved at økt spesialisering gjorde at eldre displiner ble mer oppdelt. Det postmoderne i informasjonsvitenskapen er at den går motsatt veg - tverrfaglighet framfor fordypning. På denne måten forsøker informasjonsvitenskapen å rettferdiggjør sin plass som vitenskap ut fra hva den kan bidra med som anvendt vitenskap i samfunnet. Og nettopp ut fra dette engasjementet i samfunnsutviklinga, er det at Wersig mener at informasjonsvitenskapen bør peke på vegene ut av informasjonssamfunnet. Som informasjonsvitenskapen oppsto i gråsonen mellom teknikk og samfunnsvitenskap, må denne finne en plass mellom de som avviser teknologien og de entusiastiske neoliberale teknokratene. I foredraget Wege aus der Informationsgesellschaft spør Wersig hvordan det kan ha seg at vår selvbeskrivelse faktisk tar utgangspunkt i en teknologi. Teknologibaserte samfunnsendringer er jo ikke noe nytt - men vi har ikke tidligere brukt begreper som for eksempel elektrisitetssamfunnet, p-pille-samfunnet eller bilsamfunnet? Historien om informasjonssamfunnet begynte lenge før IT-teknologien. Kampen om demokrati i det 19. århundre dreide seg mye om kampen om tale- og trykkefrihet - altså om informasjon, mener Wersig. Betydningen av denne informasjonen gjorde bl.a . at totalitære regimer i det 20.århundre, nettopp konsentrerte seg om å kontrollere informasjonen. Høydepunktet for denne siden av informasjonssamfunnet var på 1960-tallet med innføring av allmennkringkastingen basert på et politisk syn om borgernes rett til informasjon. Samtidig kom et annet syn på informasjon - som Wersig kaller "innholdstømmingen av informasjon" (4) - bygd på Shannons oppfatting av informasjon som noe som teknisk lar seg transportere/overføre. Denne forståelsen av informasjon ble straks begjærlig grepet av IT(data)-fraksjonen blant informatikerne. Informasjon ble da gitt et nøytralt, upolitisk innhold. Den tredje fasen i informasjonssamfunnet kom på seint 1980-tallet. Utviklingen av massemediene under begrunnelsen av trykke/talefrihet , hadde en økonomisk side. Gradvis overtar argumentasjonen om økonomiske fortjenestemuligheter, der man tidligere hadde argumentert for rett til informasjon. Selv om internett og databaser fortsatt vurderes som en mulighet for å øke informasjonsmulighetene, er det framfor alt det næringsmessige potensialet som skaper fart i utbredelsen av teknologien.. Wersig nevner at i diskusjonen om bredbånd er det nå først og fremst næringspolitiske argumenter som føres i marken, selv om bredbåndteknologien er en av viktigste ut fra en argumentasjon om borgernes rett til informasjon. Denne fokuseringa på økonomien har selvfølgelig også endret medienes innhold. Politisk opplever vi på samme tid en endring av samfunnet som vi kaller globalisering – en nedbrytning av gamle grenser , at verden blir mer en enhet, kulturelt, økonomisk og politisk. Globaliseringa preges av liberalisering, de-regulering, privatisering og kommersialisering. Det betyr blant annet en likestilling av kommunikasjon, uavhengig av hva som blir kommunisert. Vi drukner i informasjon og har større og større vanskeligheter med å finne den informasjonen som vi trenger til våre handlinger. Overfloden av tilbud dekker over den egentlige informasjonen i betydningen "informasjon som betyr noe". Hvis informasjonens bare har en markedsverdi, blir det ikke mulig å skille mellom for eksempel nazisme, barnepornografi eller annen informasjon. Når Wersig snakker om informasjonsamfunnet som den siste bastion fra et synkende industrisamfunn, så mener han at vår innstilling til informasjonsteknologien er preget av industrisamfunnets tankegang. Den økonomiske hovedbasis for industrisamfunnet – produksjon av materielle goder – reduseres fordi det er en metthet på slike goder. En viktig drivkraft i samtida for økt bruk av informasjonsteknologi er rett og slett at hvis folk øker sin bruk av internett, kan de enorme investeringene i bredbånd, e-handel og e-kapitalisme endelig lønne seg. Fra å arbeide med en
stringent definisjon av innholdet i begrepet informasjon i doktoravhandlinga
fra 70-tallet, er Wersig nå mer opptatt av den politiske kampen om
begrepet informasjonssamfunn og informasjon. Det er ikke overraskende ut
fra hans plassering av informasjonsvitenskapen som nettopp et fag mellom
de reaksjonære maskinknuserne og de entusiastiske teknologene. Men
hans veg ut av informasjonssamfunnet er en veg preget av politisk idealisme,
snarere enn en oppfølging av den analysen han har om kreftene bak
for eksempel globaliseringen.
Vi må ikke gjøre
oss helt avhengig av IT-teknologien, sier Wersig, - ved siden av vegene
må det fortsatt være stier. Vi må parallelt med begeistringen
over effektiviteten og elegansen til nye IT-løsninger og beholde
normale menneskelige løsninger – ikke minst for å hindre monopol
og diktatur fra de tekniske løsningene. Den virkelige verden er
fortsatt en verden der vi beveger oss analogt. Det som teller i hyperverdenen
gjelder først når vi oppfatter dem i den virkelige verden.
Noter: 1." " Informationsgesellschaft"
ist von daher aus meiner Sicht ein Selbstbeschreibungsmodus, der instrumentalisiert
wird von den letzten Bastionen einer untergehenden Industriemoderne – vielleicht
sogar ohne daß deren Protagonisten dies selbst merken – und der uns
daher keinen besonderen Aufschluß für die Bewältigung von
Zukunft gibt. Daher ist mein Thema auch "Wege aus der Informationsgesellschaft".
Nachdem ich nun die subjektive Notwendigkeit dieses Ausbruchs aus der Informationsgesellschaft
begründet habe, lassen Sie mich einige potentielle Wege aus der Informationsgesellschaft
kurz erwägen."
2. Wersig, Gernot. Information-Kommunikation-Dokumentation. - München - Pullack : Verlag Dokumentation, 1971. 3. Wersig, Gernot : Fokus Mensch : Bezugspunkte postmoderner Wissenschaft : Wissen, Kommunikation, Kultur. - Frankfurt am Main ; New York : P. Lang, 1993. - ISBN: 3631457197 4.
Die Inhaltsentleerung von Information
Ansv: Lars Egeland. Sist endret: 23. nov. 2001 |